Endrede medievaner gir nye muligheter for effektiv presisjon og oppfølging, men kanskje også effektiv irritasjon? Diskusjonen rundt reklame som et forstyrrende element i folks hverdag er ikke ny, men den har igjen fått fornyet fokus i ulike medier.
Markedsføring som fungerer baserer seg naturlig nok på det markedet har behov for. Burde den også i større grad basere seg på kanaler der folk faktisk ønsker å motta reklame?
Reklame i postkassen oppleves som minst irriterende. En IPSOS-undersøkelse fra 2016 slår fast at 9 av 10 ser igjennom og vurderer innholdet, 8 av 10 går i postkassen hver dag og hele 63% oppgir å ha besøkt butikk eller hjemmeside etter å ha mottatt reklame i postkassen.
Sampling er en av mange muligheter som DM gir. Reklame forsøker ofte å få folk til å prøve et produkt – med sampling kan du faktisk la dem prøve et produkt.
Les også: Fra penn til pastill
Bring har gjennom mange år gjennomført analyser av effekten med sampling. Selv om kanalen kan sies å være en tradisjonell kanal, viser funnene til noe helt sentralt i lys av den pågående debatten rundt irriterende reklame:
- Vareprøver som adresseres huskes av "alle" og åpnes av 91% av mottakerne
- Vareprøver som adresseres likes av 80% av mottakerne
- Vareprøver som adresseres ønskes velkommen tilbake av 89% av mottakerne
En annet viktig effekt ved sampling er at det oppfordrer til vareprat, fordi mottager ofte viser andre hva de har fått – både i sosiale medier og fysisk. Dette er en mulighet til å initiere en positiv vareprat om produktet, og følge opp med ytterligere informasjon.
Ta gjerne en titt på "Godbiten i posten" eller "Smil-effekten"
Ta gjerne kontakt for mer informasjon om sampling i postkassen.