Det er 16 år siden Janne Brenda Lysø og Stian Johansen gikk ut fra høyskolen Westerdals i Oslo. Siden den gang har teamet produsert flere av de største reklamefilm-suksessene i Norge – som Rema 1000s «Doffen har daua», Netcoms «Lommeringer», DNBs «Clooney»-filmer og Jarlsbergs «Ost er ost». De står bak alle NSBs «Ta toget»-filmer og har dessuten vært sentrale i Vipps-lanseringen til DNB. Janne Brenda Lysø tror en av grunnene til at de evner å klekke ut gode ideer er at de er kvinne og mann.

– Jeg har alltid tenkt at det var en god idé å jobbe med en av motsatt kjønn, rett og slett fordi man har ulik innfallsvinkel. Men jeg er jo etterpåklok når jeg sier det, for det viktigste er selvfølgelig kjemien. Fra det øyeblikket jeg første gang jobbet med Stian på Westerdals kjente jeg at vi funket bra sammen.

Fortelle noe sant

Det til tross for at Janne og Stian er fundamentalt ulike som mennesketyper.

– Vi har nok til felles slik at det fl yter, men er samtidig ulike nok til at vi kan jobbe sammen, sier Janne.

Janne forteller at de to har mange felles interesser, men at hun er mer realitetsforankret.

– For Stian er derimot alt mulig. Det er en heldig kombinasjon.

Og tilnærmingen er nokså lik uansett hvilken oppgave de to går løs på.

– Vi starter alltid med å spørre oss selv om: Hva er det som gjør at folk kan finne på å bli interessert i det vi ønsker å si?

Hva folk vil høre på og hva en kunde har lyst til å fortelle dem er ikke alltid sammenfallende. Hva gjør at man er med på tanken om at ost ikke bare er ost, eller at det er smart, på alle måter, å ta toget? Så spinner vi videre på det.

Noen har flaks

Stian bruker DNBs Clooney-film som eksempel.

– Rådgiverne i banken fikk rett og slett ikke folk til å spare. Vi tenkte: Hvorfor sparer man ikke? Jo, fordi folk flest tenker at det ikke er noe poeng. Mange tenker at de kommer til å arve, eller kanskje være så heldige at de vinner i Lotto. Det ordner seg, tenker folk.

Han forteller at man stadig hører historier om folk det ordner seg for. Folk som kanskje gjør dumme valg, men likevel alltid lander på beina. Folk med flaks.

– Som en venninne som har en «one night stand» og ender opp med drømmemannen. Den type drodling førte oss til

Clooney-ideen, og en sannhet: Noen har flaks her i livet – alle vi andre må spare.

Å lande gode ideer handler rett og slett om å være interessert, våken og ikke minst på, mener han.

– Man føler seg av og til som til dels psykolog og til dels sosialantropolog, men det handler i bunn og grunn om å gjøre all type formidling interessant. Hvis NSB for eksempel vil beklage at mange må stå på toget i rushen, holder det ikke å si: Synd for deg at du må stå, men det er ikke noe vi kan noe for. Bringer man derimot humor inn, og påstår at man får fin rumpe av å stå på toget, fanger man straks folks oppmerksomhet.

Ikke kunst

Det er alltid avgjørende at kunden er med på resonnementet.

– Vi driver ikke med kunst, tvert i mot. Vi betales av kunder som vil oppnå noe. Tilbakemeldinger driver oss, og ingenting er bedre enn kampanjer som virker; som i DNBs tilfelle hvor de fikk mange nye sparekunder.

Selve handlingsrommet kreatører har, dreier seg i stor grad om budsjetter, mener Janne og Stian.

– Vi har noe påvirkning på annonsørenes valg av reklamekanaler, men jobber innenfor gitte rammer og spiller med kortene vi har. I dag ønsker gjerne kunder kommunikasjon som fungerer på flere flater. Teknologiutviklingen åpner jo for nye muligheter og bevisstheten er der blant annonsørene, men kunnskapsnivået er nokså ulikt. For vår del gjelder det å ikke la seg stresse av «buzz-ord», men fortsette å skape som ting folk vil lytte til uansett kanal.

Boks i posten

De to mener at det tradisjonelle fortsatt fungerer ofte.

– Og når det viser seg at det fungerer med tv reklame, eller at det funker å sende ut DM – så bruker man disse kanalene.

– Hvilke muligheter ligger i postkassen når det gjelder å treff e presist og skape oppmerksomhet, respons og eff ekt?

– Det er synd at man ikke oftere tenker på postkassen som kanal. Å sende en stoff prøve i posten fremfor å vise et mønster på Facebook kunne skapt oppmerksomhet på en annen måte. Å få noe fysisk kan ha en helt annen verdi; det er noe du får og har – ikke bare ser et øyeblikk. Det handler trolig om kostnader, men det kan være sabla dyrt med sosiale medier også.

Stian husker spesielt en «fysisk» DM som har imponert ham.

– Den var fra DN, og man mottok en blikkboks. Man måtte åpne den, og i boksen lå det en boksåpner. Så sto det: Riktig verktøy gjør jobben lettere. Da husker jeg at jeg tenkte: Den var clever.


Janne og Stian

• Er begge utdannet ved Westerdals reklameskole

• Har jobbet i BBDO, Leo Burnett, McCann og TRY Reklamebyrå

• I 2013 ble de med å starte opp POL, som er et datterselskap av TRY

• Har vunnet seks «Gullfisker» og 22 «Sølvfisker»


Vil du vite mer?

Se pol.oslo.no


Tekst: Sonja Evang
Foto: Stian Andersen